Det er mulig jeg ikke finner helt kjemien med Å leve biografisk fordi den mangler psykisk sykdom. Merkelig nok, ender alle bøkene jeg leser opp med at en eller annen er psykisk syk, oftest schizofren. ( Kanskje det er her vi finner opphavet til mitt ønske om å bli psykiater??). Uansett begynte jeg på Null i dag, og jeg ble ferdig i dag. Er jeg forresten den eneste som føler meg illojal mot forrige bok når jeg starter på en ny? Det viser seg at de Peer Gynt greiene i Null var helt feil, men for en bok! Den vil jeg anbefale alle og enhver. Jeg vil bruke et ord jeg lærte i engelsken på barneskolen, pageturner, for å beskrive den ( Vil ikke bli oppfattet som en som bruker engelske ord fordi det er kult, det var det beste ordet jeg fant.). Men absolutt ikke på krim-måten, bare på bra-bok-måten!
Jeg beklager det fryktelige maset mitt i dag, vet ikke hva som går av meg. Uansett har jeg nettopp laget meg en kopp med te og skal lære meg litt mer om Voltaire.
Ser dere meg?
5 kommentarer
anonym
03.01.2016 kl.20:49
Martine Fimreite Wilhelmsen
03.01.2016 kl.21:18
Henriette Celin
03.01.2016 kl.21:27
og lenge siden jeg har lest en god bok nå. Forresten, så kom jeg på en annen bok jeg vil anbefale deg! "Så lenge det er stjerner på himmelen" en bok som omhandler hendelser under 2. verdenskrig, men vi følger en vanlig familie gjennom hele boken da, og det hele er veldig spennende og interessant. Hvertfall for meg som liker sånt :-D
Martine Fimreite Wilhelmsen
03.01.2016 kl.21:29
Henriette Celin
03.01.2016 kl.22:29