Martine Fimreite Wilhelmsen

medisin, budapest, mote, skriving, litteratur

BERGENERS

  • Publisert: 11.02.2016, 19:33
  • Kategori: bøk
  • Før jeg starter må jeg bare spørre om noen der ute har tenkt på dette:
    Om jeg ikke tar helt feil er "ers" en lyd bergensere sjeldent bruker. Muntlig blir den  "esh" på en måte. Det jeg finner litt morsomt er at Espedal, bergenseren, har skrevet en bok som heter Bergeners, og akkurat her finner vi "esh"-lyden. Se for deg en bergenser si "ers", det går vel ikke?  Henger noen med? 

    En liten digresjon.

    Jeg skal nemlig anbefale boken med det rare navnet for dere. Som jeg skrev tidligere hørte jeg på Bokpod med Espedal før jeg leste Bergeners, og dette vil jeg anbefale alle. Når forfatteren ligger i en litt selvbiografisk vinkel blir det kanskje litt enklere for leseren å relatere seg til innholdet i boken. Den kan helt sikkert være like god uten også, men jeg følte at jeg hadde blitt litt kjent med Espedal før jeg begynte.

    Dere kommer til å merke, hvis jeg fortsetter med å anbefale bøker, at jeg ofte leser bøker som handler om ingenting eller egentlig om noe annet. Jeg syns bøker som handler om noe fort blir litt kjedelig. Jeg skal ikke skrive så mye. Bare litt. 

    Bergeners handler om ingenting og alt, men jeg vil tro kjærligheten ligger til grunne for mange av temaene han tar opp. Mange av historiene han forteller tror jeg bunner ut i kjærligheten til en viss dame. Denne kjærligheten virker, for meg, som den beste i hele verden. Selv om jeg vet at kjærlighet kan være vondt, får Espedal til og med kjærlighetssorgen til å virke vakker og god. 

    Romanen er veldig eksperimentell i formen, dette var den utløsende faktoren for min kjærlighet til boken. Brev, historier, dikt og overskrifter om hverandre. Ingen kan nekte for at han ikke er glad i noen ekstra mellomrom. Dette gjorde at det aldri ble kjedelig, tvert i mot, det ble ordentlig gøy. Jeg ble revet med fra side 1. 





    Jeg kan ikke sette helt fingeren på det, men jeg digget virkelig denne boken. Sitatet over er der jeg brøt sammen, etter kanskje tre sider med frem og tilbake og dikt og elsker deg og hvem er jeg og hvem er du vi er vi. "Du ville ikke hvile ville videre" klinger bare helt vilt! Mmmmmmmm

    Noe annet jeg syns er litt morsomt er at han skriver om Karl-Ove (Knausgaard) og Frode (Jeg tipper Grytten) hele tiden, og jeg føler meg skikkelig med i gjengen. 

    Har du lest den? Les den

     

  • Publisert: 11.02.2016, 19:33
  • Kategori: bøk
  • 4 kommentarer
  • 4 kommentarer

    11.02.2016 kl.22:31

    Fra en bokorm til en annen: du bør virkelig lese «jo fortere jeg går, jo mindre er jeg». Handler om en ensom gammel dames syn pø verden og hvordan det hele blir litt småkomisk. Siterer Sæterbakken: «dyster feelgoodroman om menneskets ubotelige ensomhet. En tragikomedie av de helt sjeldne.» Den handler om ingenting, men samtidig alt. Også bør du sjekke «gå eller kunsten å leve et villt og poetisk liv» det er espedal og slik jeg falt for han.

    Martine Fimreite Wilhelmsen

    11.02.2016 kl.22:36

    Anonym: Jeg har lest den første, utrolig bra :-) Men den andre skal jeg virkelig sjekke ut!!

    12.02.2016 kl.01:12

    Du vil elske Rolf Jacobsen! Les mer enn bare de klassiske skolediktene om teknikk og byer og sånt, om du ikke har gjort det fra før. Siste diktsamlingen, nattåpent, kanskje noe av det sterkeste jeg vet om, en diktsamling utgitt til hans nettopp avdøde kone. "Plutselig. I desember", "Det var her" og "Rom 302" ellerno (husker ikke romnr haha) spesielt, mulig du har lest det fra før, aner ikke, men hvis ikke er det verdt å bruke 5min på!

    Martine Fimreite Wilhelmsen

    12.02.2016 kl.06:23

    Anonym: det skal jeg huske!! Tusen takk:*

    Skriv en ny kommentar

    hits