Martine F. Wilhelmsen

da doktor marty party tok valget

  • Publisert: 02.05.2017, 11:59
  • Kategori: Doktor Marty Party
  • Før jul visste jeg ikke hva jeg ville med livet. Da skrev jeg ned hvordan jeg trodde jeg kom til å se på meg selv om ti år. 

    Martine Wilhelmsen/Forfatter/Professor/Artist om 10 år:

    Jeg kunne vært en doktor nå. I stedet mater jeg mitt eget ego som om jeg var fjorten år. Sulten som... sulten som bare jeg kan være. Alltid sulten. Stadig prøver jeg og mitt intellekt å nå nye høyder. Den dumme pyramiden til Maslow som forteller oss at selvrealisering er toppen. Problemet er at den toppen er det aller vanskeligste steget. Det er ikke som en enkel likning. Det er ikke nødvendigvis å puste riktig i yoga eller å drikke sitte i en park å lese, som store deler av verden får det til å se ut som.. Det er en stor splittelse.

    For meg, som 18 år, var ikke å bli doktor noe jeg gjorde for meg selv. Jeg ga meg selv heller muligheten til å vokse. Muligheten til å spre vingene mine og skrive og le og drikke rødvin. Å se skuffelsene i øynene til familien rundt meg. Å bo i skitne hybler for å realisere seg selv. Å prøve sopp og å dra til Berlin og bli kroppsmalt. Men jeg kunne reddet liv Jeg kunne gjort en forskjell Den eneste forskjellen jeg gjør nå er å skille mellom de dumme og de smarte. Og egentlig misunner jeg de som kan noe. Jeg kan meg selv. Hva hjelper det resten. Jeg kan spille på mine egne strenger, men må uansett leve i det miserable for å lage kunst. Må leve i smerten for å være kreativ. Akkurat som en doktor lever i smerten av mye jobbing og lite tid til å tenke på seg selv. Jeg kunne betydd noe for andre. Ingen har det fint uansett.



     

    Doktor Martine om 10 år:

    Jeg kunne blitt sett opp til. Bli beundret "Hun der gjorde noe annerledes ", "Hun der turte" "Skulle ønske jeg satset på noe jeg elsket" ,"Skulle ønske jeg aldri rasjonaliserte bort drømmene mine for noe alle kunne gjort" ,"Skulle ønske jeg brukte mer enn andre menneskers kunnskap i livet jeg lever." "Skulle ønske jeg lagde noe" Jeg visste at jeg kunne bli passe glad på dette yrket. Jeg visste jeg kunne realisere meg selv i den grad at andre har noe å takke meg for. Men vil jeg ikke takke meg selv. Alltid har jeg stått på tåspissen for andres behov og glede. Er det nok å vite at andre blir glad, for selv å bli glad?

    Det var en enkel utvei. Som å fortsette på videregående Jeg jobber alt for mye og jeg savner lesing og jeg savner å skrive. Jeg savner å tulle og å drikke vin på en tirsdag. Jeg savner å ikke bli tatt på alvor hele tiden, og jeg skulle ønske jeg bodde i Paris. Jeg skulle ønske jeg var solbrent og full i skrubbsår. Jeg redder kanskje liv, men hvordan skal det gå med meg selv.



     

    Miss Marty Party:

    Hodet mitt var overalt og ikke på skolebenken rett etter å ha startet på forkurs i medisin. Alt jeg ville var å søke andre studier, i andre land, med andre mål. Så langt borte fra det å bli lege man kunne komme. Det er rart siden jeg alltid har ønsket å gjøre ting som har virket som hverandres paralleller. Det fantes ikke noe mellomting. Men så gjør det jo det da. Alle de viktige filosofene var tross alt like mye opptatt av å finne ut hva et lyspartikkel var som å finne meningen med livet, og de utelukket heller ikke at det kunne være et matematisk formel eller en enkel tegning. 

    Jeg skammer meg heller nå for at jeg ikke forsto dette før. Realfag er helt essensielt. Det er dritkult og jeg syns det er gøy. Lurer på om de teite som tok realfag på VGS visste dette. Jeg skulle gjerne visst det. Så var det kanskje jeg som var teit. Det har mye med instilling å gjøre. 

    Dessuten er det helt åpenbart hvilket utfall som var det beste verste utfallet. Jeg tror det tærer mer på én, å lide av å ikke føle man bidrar nok, heller enn at man ikke pleier seg selv. 

    PS: Det hjelper ikke å ta seg selv så selvhøytidelig som det ser ut som om jeg har gjort i mine to utfall. For meg hjelper det å skrive ned tankene mine. Dette var i utgangspunktet bare et mobilnotat jeg fikset litt på. Det er ikke så sykt alvorlig og viktig hva man studerer. Men studering er gøy.

    I tillegg til alt dette så har mamma veldig lyst til at jeg skal bli lege

  • Publisert: 02.05.2017, 11:59
  • Kategori: Doktor Marty Party
  • 8 kommentarer
  • 8 kommentarer

    Friederike Røper

    02.05.2017 kl.12:16

    Kan du plis je meg din plass?.....

    Martine Fimreite Wilhelmsen

    02.05.2017 kl.12:52

    Friederike Røper: haha<33 er sikker på du klarer det neste gang

    Victoria Larsen

    02.05.2017 kl.12:19

    Jeg ønsker deg en fin tirsdag :-)

    Martine Fimreite Wilhelmsen

    02.05.2017 kl.12:52

    Victoria Larsen: takk!

    Bastian

    02.05.2017 kl.14:23

    Fin post!!

    Martine Fimreite Wilhelmsen

    02.05.2017 kl.15:33

    Bastian: <333 takk bastian

    Marte

    02.05.2017 kl.17:41

    Word. Word. Word.

    Oog, jeg tviler på at de dumme som tok realfag visste det. Jeg kjenner de.

    Martine Fimreite Wilhelmsen

    02.05.2017 kl.18:39

    Marte: hahahahahaah godt å høre

    Skriv en ny kommentar

    hits