Martine Fimreite Wilhelmsen

medisin, budapest, mote, skriving, litteratur

da doktor marty party tok valget

  • Publisert: 02.05.2017, 11:59
  • Kategori: Doktor Marty Party
  • Før jul visste jeg ikke hva jeg ville med livet. Da skrev jeg ned hvordan jeg trodde jeg kom til å se på meg selv om ti år. 

    Martine Wilhelmsen/Forfatter/Professor/Artist om 10 år:

    Jeg kunne vært en doktor nå. I stedet mater jeg mitt eget ego som om jeg var fjorten år. Sulten som... sulten som bare jeg kan være. Alltid sulten. Stadig prøver jeg og mitt intellekt å nå nye høyder. Den dumme pyramiden til Maslow som forteller oss at selvrealisering er toppen. Problemet er at den toppen er det aller vanskeligste steget. Det er ikke som en enkel likning. Det er ikke nødvendigvis å puste riktig i yoga eller å drikke sitte i en park å lese, som store deler av verden får det til å se ut som.. Det er en stor splittelse.

    For meg, som 18 år, var ikke å bli doktor noe jeg gjorde for meg selv. Jeg ga meg selv heller muligheten til å vokse. Muligheten til å spre vingene mine og skrive og le og drikke rødvin. Å se skuffelsene i øynene til familien rundt meg. Å bo i skitne hybler for å realisere seg selv. Å prøve sopp og å dra til Berlin og bli kroppsmalt. Men jeg kunne reddet liv Jeg kunne gjort en forskjell Den eneste forskjellen jeg gjør nå er å skille mellom de dumme og de smarte. Og egentlig misunner jeg de som kan noe. Jeg kan meg selv. Hva hjelper det resten. Jeg kan spille på mine egne strenger, men må uansett leve i det miserable for å lage kunst. Må leve i smerten for å være kreativ. Akkurat som en doktor lever i smerten av mye jobbing og lite tid til å tenke på seg selv. Jeg kunne betydd noe for andre. Ingen har det fint uansett.



     

    Doktor Martine om 10 år:

    Jeg kunne blitt sett opp til. Bli beundret "Hun der gjorde noe annerledes ", "Hun der turte" "Skulle ønske jeg satset på noe jeg elsket" ,"Skulle ønske jeg aldri rasjonaliserte bort drømmene mine for noe alle kunne gjort" ,"Skulle ønske jeg brukte mer enn andre menneskers kunnskap i livet jeg lever." "Skulle ønske jeg lagde noe" Jeg visste at jeg kunne bli passe glad på dette yrket. Jeg visste jeg kunne realisere meg selv i den grad at andre har noe å takke meg for. Men vil jeg ikke takke meg selv. Alltid har jeg stått på tåspissen for andres behov og glede. Er det nok å vite at andre blir glad, for selv å bli glad?

    Det var en enkel utvei. Som å fortsette på videregående Jeg jobber alt for mye og jeg savner lesing og jeg savner å skrive. Jeg savner å tulle og å drikke vin på en tirsdag. Jeg savner å ikke bli tatt på alvor hele tiden, og jeg skulle ønske jeg bodde i Paris. Jeg skulle ønske jeg var solbrent og full i skrubbsår. Jeg redder kanskje liv, men hvordan skal det gå med meg selv.



     

    Miss Marty Party:

    Hodet mitt var overalt og ikke på skolebenken rett etter å ha startet på forkurs i medisin. Alt jeg ville var å søke andre studier, i andre land, med andre mål. Så langt borte fra det å bli lege man kunne komme. Det er rart siden jeg alltid har ønsket å gjøre ting som har virket som hverandres paralleller. Det fantes ikke noe mellomting. Men så gjør det jo det da. Alle de viktige filosofene var tross alt like mye opptatt av å finne ut hva et lyspartikkel var som å finne meningen med livet, og de utelukket heller ikke at det kunne være et matematisk formel eller en enkel tegning. 

    Jeg skammer meg heller nå for at jeg ikke forsto dette før. Realfag er helt essensielt. Det er dritkult og jeg syns det er gøy. Lurer på om de teite som tok realfag på VGS visste dette. Jeg skulle gjerne visst det. Så var det kanskje jeg som var teit. Det har mye med instilling å gjøre. 

    Dessuten er det helt åpenbart hvilket utfall som var det beste verste utfallet. Jeg tror det tærer mer på én, å lide av å ikke føle man bidrar nok, heller enn at man ikke pleier seg selv. 

    PS: Det hjelper ikke å ta seg selv så selvhøytidelig som det ser ut som om jeg har gjort i mine to utfall. For meg hjelper det å skrive ned tankene mine. Dette var i utgangspunktet bare et mobilnotat jeg fikset litt på. Det er ikke så sykt alvorlig og viktig hva man studerer. Men studering er gøy.

    I tillegg til alt dette så har mamma veldig lyst til at jeg skal bli lege

  • Publisert: 02.05.2017, 11:59
  • Kategori: Doktor Marty Party
  • 8 kommentarer
  • Doktor Marty Party: hva har jeg på agendaen?

  • Publisert: 21.03.2017, 20:42
  • Kategori: Doktor Marty Party
  • Det er ganske mange som lurer på hva jeg driver med fortiden. Jeg er ikke helt sikker selv, men svarer sikkert på spørsmålet flere ganger i uken, gjerne så repetativt så mulig, og det hender til og med at jeg må forklare på nytt til samme menneskene uken etter. 

    For et par måneder siden gikk jeg på et Pre-Med kurs på McDaniel College i Budapest. Der lærte jeg medisinske fag, mest realfag, noe jeg ikke hadde på videregående. Jeg valgte å fullføre første semester, men ikke ta det andre, fordi jeg følte jeg kunne nå ut til fagene bedre på egenhånd. Og det gjorde jeg, forhåpentligvis. Kurset gir verken studielån eller studiepoeng. Grunnen til at jeg tok det var for å få et innblikk i hvordan det var å leve og å studere i Budapest, og fordi jeg visste det var ekstra rettet mot opptaksprøven jeg tok for et par uker siden.

    I begynnelsen av mars tok jeg nemlig en opptaksprøve for å komme inn på Semmelweis, universitetet jeg vil inn på i Budapest. Jeg har enda ikke fått svar på opptaksprøven, men velger å se på den, i hovedsak, som en øvelse til opptaksprøven i Juni. La oss bare si at jeg må ha vært veldig flink i realfag i åtte måneder for å komme inn nå. Det er altså lite sannsynlig, men jeg hadde i hvert fall en positiv opplevelse med det hele.

    Opptaksprøven var en veldig formell situasjon, hvor vi først hadde en skriftlig prøve i Kjemi, Biologi, Engelsk og Medisinsk Engelsk. Den varte i to timer. Deretter skulle navnene våre bli hengt opp på lister som fortalte oss når vi skulle ha den muntlige delen av opptaksprøven. Det var den delen vi måtte ha på oss dress og hæler for å bestå, det var altså gitt at man strøk hvis man kom i jeans. Jeg var heldig og fikk den samme dagen, et par timer senere. Professoren, jeg hadde i den muntlige delen, var varm og snill med meg, det var ikke i nærheten av så skummelt jeg trodde det skulle bli. 

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Siden jeg ikke tok andre semesteret på kurset i Budapest, har jeg meldt meg opp i eksamener her hjemme i Oslo. I månedene som kommer skal jeg plutselig ha 4 eksamener, i Fysikk 1 og Kjemi 1 og 2. Jeg skal rettere sagt bruke månedene fremover til å lese på disse fagene, litt i Oslo og litt i Budapest, der har jeg fortsatt leilighet. Etter det må jeg mest sannsynlig ta opptaksprøven i Juni en gang. 

    Realfag er gøy! Og hvis 16 år gamle Martine hadde hørt meg nå, ville hun nok trodd jeg hadde slått hodet i et trappefall. Jeg syns ikke lenger det handler om pugging eller mangel på personlige interesser, men om å forstå. Det handler om å forstå hva som skjer rundt seg. Det samme gjør selvsagt sammfunnsrelaterte fag, men i en annen retning. Jeg var redd for å bli et dødskjedelig menneske etter et par måneder med realfag, men jeg er ikke lenger bekymret for det. Det er ingenting i veien for at jeg kan fortsette å være smart og lese bøker og gå på museum og sånt. Jeg tuller litt, men det var en helt oppriktig frykt jeg hadde. Medisin er veldig kult. Også spennende og helt vitalt. Syns jeg. 

    Her kan du lese litt mer om hvorfor jeg vil studere medisin og det som hører med. 

    Og hvis jeg ikke kommer inn kan jeg jo bare lene meg på bloggen som en plan B!!!..... :-3

  • Publisert: 21.03.2017, 20:42
  • Kategori: Doktor Marty Party
  • 22 kommentarer
  • Doktor Marty Party : Om hva jeg vil

  • Publisert: 03.03.2016, 19:27
  • Kategori: Doktor Marty Party
  • At fagene vi velger å fordype oss i som 15 åringer skal være avgjørende for fremtiden er jo helt 1950-tallet. Om noen få strakser er jeg ferdig (fysisk og mentalt) med videregående, så legger dette problemene i hendene til generasjonen under meg, for forbedring. Som 15 åring valgte jeg samfunnsrelaterte fag heller enn realfag, for å få en best mulig tid på videregående. Heldigvis finnes det flere ordninger som tar i mot sånne som oss - tenåringer, folk som velger gøy foran kjedelig - og jeg kommer til å velge å benytte meg av en av disse. 

    I oktober ønsker jeg å begynne på Pre-Med i Budapest, før jeg ønsker å gå fra Miss Marty Party til Doktor Marty Party på Semmelweis i Budapest. Jeg skal fortelle litt om hvorfor, og hva det dreier seg om.
    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Hvorfor vil jeg studere medisin?
    Grey's Anotomy har jeg sett siden jeg var liten jente, og jeg kan ikke legge skjul på at dette er en av faktorene til at jeg åpnet øynene for medisin. På slutten av ungdomsskolen var dette det eneste tenkte på, men jeg fant senere ut at jeg ikke ville bli hverken lege eller doktor likevel. Jeg begynte å vippe mot psykologistudiet, som dere kanskje har hørt før ender alle bøkene jeg leser opp med å handle om psykisk sykdom og jeg fikk fort interessen for det hele. Da jeg valgte psykologi som valgfag ble jeg sikker på at jeg ville jobbe med psyken. Alt som skjer i hjernen er bare dødskult!

    Jeg ville riktig nok ikke studere psykologi. Grunnen er helt merkelig for andre, men veldig logisk i mitt hodet. Jeg føler det er en tendens til å si at man vil studere psykologi, bare fordi man ikke finner på noe annet. Man vil sitte i et rom og snakke om kjærlighetsproblemer, barnehoder og traumatiske hendelser(les: bagateller). Det vil ikke jeg. Og jeg vet at synet mitt på dette er kynisk og fullstendig idiotisk naivt, men jeg vil gjerne jobbe med psykiske lidelser (de litt mer alvorlige), og jeg vil ikke sende pasienten min videre til en eller annen psykiater jeg ikke kjenner for å begynne medinisering. Jeg tar saken i egne hender. Jeg vil bli psykiater!!!!!!

    Dessuten har jeg hørt at det er ganske vanskelig å få jobb som psykolog i dag.

    Hvorfor vil jeg studere medisin i Budapest? (Semmelweis)
    Vi har hørt at det er enklere andre steder. Vi har hørt at folk griner i gangene på Semmelweis. Grunnene til at jeg vil til Budapest er ingen andre enn at jeg er forelsket i Budapest. Jeg har vært der en gang, og stedet har siden den gang forblitt et hull i hjertet mitt. En så dus og fin by skal du lete lenge etter. Det har også vært en drøm å studere i utlandet.

    Grunnen til at jeg vil studere akkurat medisin i Budapest er selvfølgelig at man kommer lettere inn.
    OLYMPUS DIGITAL CAMERA
    Hvorfor vil jeg gå pre-med?
    Jeg kunne bodd på pikerommet mitt i et år til, tatt opp fag og vært avhengig av å bruke biblioteket hver gang jeg hadde skulle øvet av ren mangel på studieplass i eget hjem. Som jeg har forstått det er det ingen krav å ha realfag på vitnemålet i semmelweis. På pre-med i Budapest får jeg med meg alt jeg trenger å kunne før opptaksprøven (en slags eksamen i kjemi, biologi og engelsk fagterminologi), minus alt jeg ikke trenger. Jeg får bli kjent med byen før jeg setter i gang med et tungvindt medisinstudie. Jeg får muligheten til å finne ut om dette er noe jeg virkelig vil fortsette med.

    Pre-med er, dessverre, ikke støttet av lånekassen. Byen er heldigvis billig å bo i, jeg har penger på sparekontoen og jeg skal, forhåpentligvis, jobbe hardt hele sommeren. Det er et privilegie for meg å gå der, og da jeg har muligheten må jeg selvsagt ta sjangsen. 

    Alt jeg vet om studiene har jeg funnet på nettet, gjerne korriger meg. Og hvis du vet noe om det - skrik ut!!!!

    Hva skal du bli når du blir stor? Hvis du er stor; hva er du?

  • Publisert: 03.03.2016, 19:27
  • Kategori: Doktor Marty Party
  • 2 kommentarer
  • hits