Martine Fimreite Wilhelmsen

medisin, budapest, mote, skriving, litteratur

sosial debutering

  • Publisert: 13.08.2013, 23:42
  • Kategori: rarslig
  • I dag har jeg debutert sosialt, og dette er noe jeg kan tenke meg fortsette med. Jeg liker vre omringet av mennesker, og det virker som om den lille delen med personlighetsforstyrrelser blir byttet ut med sosiale egenskaper. Det passer meg egentlig ganske fint for da kan jeg begynne opptre som litt mer normal p bloggen. Jeg sier ikke at jeg er normal, men kanskje bare litt mindre gal. Det er viktig tibringe tid med sine medmennesker.
    Dette bildet har jeg stjlet fra mamma sin blogg. Den vil jeg ikke oppgi her. Det har seg nemlig snn at hun har fler lesere enn meg. Flaut. Syns det er et problem dere kan vre behjelpelige med.

    M innrmme at jeg har lyet til dere i dette innlegget. Beklager. Jeg startet med skrive at jeg har debutert sosialt, og det har jeg jo, men det begynner bli en stund siden. Det bare fles litt snn. Tuva og jeg har vrt sammen i dag, ogs har jeg vrt i familiebursdag hos Tant (Ikke en skrivefeil, jeg kaller henne det). Noe sette fingern p er at jeg kaller meg usosial nr jeg er hjemme med familien, mens nr jeg er p familiebesk blir jeg plutselig sosial. Hm.

    Tenk at jeg lyver for vre morsom da, dere. Det er ikke srlig morsomt. Fikk litt drlig samvtittighet. Jeg blogger jo bare det som strmmer ned fra den kreative delen av hjernen min og ut i geleneglene mine. N ble hele innlegget helt ddt plutselig. Jeg bare prver vre morsom. S teit prve vre morsom. Det hadde vrt s betydelig mye bedre om det bare kom naturlig. Det var ikke det som var hensikten ved blogginnlegget. Har ingen hensikt med bloggingen egentlig, jeg bare har ingen venner. Herregud, dere m jo tro jeg er helt skrudd i hodet!

    Gidder ikke mer.

    God natt!

    Ps. Det er mamma og meg p bildet. Bildet er tatt i dag, og hvis du gidder kan du faktisk se dagens outfit p begge to av oss ogs. Dobbel.

  • Publisert: 13.08.2013, 23:42
  • Kategori: rarslig
  • 1 kommentarer
  • personlighetsforstyrrelser

  • Publisert: 12.08.2013, 23:59
  • Kategori: rarslig
  • God aften

    I dag har jeg ligget i sengen min og spist. Og spist. Og spist. Og spist. Og spist

    Og s har jeg jogget da. Det var egentlig bare fordi det tordnet og lynte, s jeg tenkte det ville vrt fint ta en titt p naturen. Det er s gy nr skyene beveger seg fort. Etter 5 minutter pnet himmelen seg og jeg inns at det ikke var ndvendig dusje nr jeg kom hjem. P tross av disse ville omstendighetene fortsatte jeg lpeturen min. Kan ikke unng si at det er den mest gyale lpeturen jeg har hatt. S teit dette ble da. Jeg kan ikke sitte her legge ut om hvor flink jeg er til lpe, nr det viktigste er at jeg har spist mye i dag.

    For vre helt rlig s har det jeg har skrevet over ingen slags relevans til noe p hele denne runde kloden. Hvem bryr seg? Det sulter barn i Afrika!

    Det er kansje en god id for meg slutte blogge nr jeg er i dette humret. Litt selskapssyk og usosialisert. Det ender bare opp med at jeg sitter her og krangler med meg selv. Ser du! N er jeg sur p meg selv igjen for at jeg tillater meg selv skrive dette og mest sannsynlig kommer til publisere det. N mangler det bare et bilde av meg selv.


    Syns denne bildesamensetnngen representerer den lille graden av personlighetsforstyrrelse som vises i dette innlegget helt greit.

    HADE

  • Publisert: 12.08.2013, 23:59
  • Kategori: rarslig
  • 0 kommentarer
  • hjelp

  • Publisert: 10.08.2013, 20:31
  • Kategori: reise
  • Jeg har noen perioder hvor jeg syns det blir for teit blogge. For det frste fler jeg at jeg snakker til en vegg og for det andre holder jeg p d av ydmykhet hver gang noen spr om bloggen min. Perioden er p plass, og jeg fr frysninger av sitte her skrive. Jeg kunne helt klart sluttet blogge, men jeg savner den hver gang den forsvinner og n har jeg faktisk ikke en dritt gjre.

    N ble jeg sentimental. Bare la meg f noen minutter med stillhet. Dere kan se p bilder i mens.




    Det var egentlig det. I gr kom jeg hjem fra en fantastisk uke i Kroatia.
    Men neste mandag er det skoletid igjen. Videregende skole. Skulle egentlig nske jeg kunne vre p omtrent denne alderen for alltid. Snne store overganger gjr meg trist. sj. Tiden gr og man blir feit, gammel og mister personligheten og plutselig er man en man ikke vet hvem man er lenger. nsker s gjerne ikke falle i den fella. Man mister venner man trodde man skulle ha hele livet og bryr seg om ting man aldri har tenkt over fr. Jeg vil bare vre meg. Men er jeg i det hele tatt meg selv lenger? Er jeg en jeg liker, eller tror jeg at jeg er en annen enn jeg er? Tenk om jeg har blitt ond? Er det noen som liker meg? Er det noen som vet at jeg bryr meg? Er det noen som tror jeg bryr meg? Er det noen som bryr seg om at jeg bryr meg? Hvorfor bryr jeg meg?

    Sprsml som de over gjr at lrdagskveldene alene med masse mat blir enda mer ensomme og at jeg klr i hele kroppen etter vise alle hvem jeg er og hvorfor de br like meg. Ensomhet gjr meg rar og sur. Det burde ikke finnes sprsml uten svar, but then again, hva skulle vi snakket om. Jeg konkluderer alltid mine sm filosofiske yeblikk med at livet er hardt. Men det gjr meg bare enda mer forvirret og surrete, for hvordan kan jeg sitte her tenke at livet er hardt. Det emne skal jeg ikke begynne p en gang.

    Det er dette innlegget du skal huske nr de spr om det har foregtt lenge. Jeg har mistet taket for lenge siden skal jeg si deg. Du tror kanskje jeg er gal, men jeg snakker bare om dette innlegget. Dette yeblikket, h men du da, hva er et yeblikk? N m jeg ut sosialisere meg fr hodet mitt gr i opplsning. Jeg har s mange sprsml ingen jeg vet om kan svare p. Kommer jeg til mte noen som svarer p dem? Tenk om jeg slutter sprre og jeg mister meg selv. Det er kanskje det som er meningen med livet. Sprsml man kan stille uten f svar. 

    Livet er hardt.

    Jeg publiserte egentlig dette innlegget, men s s jeg litt p det. Det trenger liksom mer. Jeg tenker for mye. Jeg har s mye mer skrive, men jeg vet at hvis jeg fortsetter kommer jeg til skrive mer for hvert tegn og hvert ord. Jeg kommer til fortsette til jeg blir helt tom, men hva skjer nr jeg da har tmt meg. N tvangsavslutter jeg her. Jeg trengte bare at dere fikk med dere at jeg ikke er ferdig her, jeg er ikke tom. Jeg kommer tilbake.
     

  • Publisert: 10.08.2013, 20:31
  • Kategori: reise
  • 10 kommentarer
  • hits