Martine Fimreite Wilhelmsen

medisin, budapest, mote, skriving, litteratur

HILSEN EN SOM IKKE VIL VASKE

  • Publisert: 27.04.2017, 15:22
  • Kategori: viktig
  • Jeg har tenkt veldig mye og lenge og hardt på støv i det siste. Det hele startet med at jeg ikke ville vaske, og nå har jeg funnet en helt anstendig grunn til ikke å gjøre det. Siden jeg leser fysikk om dagen lærer jeg om at universet vokser uendelig og sånn tullprat som folk som ikke leser fysikk snakker om, og tror de får lov til å snakke om sånn. Uansett så går det ikke an at noe forsvinner på ordentlig, og hvis jeg da skal tørke støv så legger jeg jo bare støvet et annet sted og gjør det til noen andre sitt problem, og det virker jo bare helt uansvarlig. 

    Ok for å konkludere med noe helt utenfor tema vil jeg bare spørre hvorfor ingen har fortalt meg dette før?!! (I en vitenskaplig kontekst, jeg blir ikke bekymret av quotes fra "The fault in our stars" eller bloggen til Sophie Elise). Jeg syns det er høyst forstyrrende at alle tingene jeg har og kjøper alltid kommer til å finnes og ved å kjøpe ting lager man bare problemer og herregud til slutt på vi bo i blokker i stabler akkurat som de gjør i WALLE⋅E!!!!!!!!!!!!!!!


     

    De som klarer å berolige meg er fullt velkomne til det. Hvis du har noe som bekymrer deg kan jeg også berolige deg litt hvis du vil?

  • Publisert: 27.04.2017, 15:22
  • Kategori: viktig
  • 4 kommentarer
  • fra én pretensiøs dritt til en annen

  • Publisert: 23.03.2017, 11:34
  • Kategori: viktig
  • OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Ta en ironisk distanse til alt du bryr deg om og bare bry deg i en moderat mengde.

    Lat som om det du vet, er noe alle vet. Selv om du vet at du er den eneste som vet. 

    Fortsett å ta deg selv høytidlig, men tull med det.

    Sjekk faktaene dine. Pretensiøs og dum er dårlig kombo, da ender du opp med å bli oppfattet som en påtatt pretensiøs dritt, og da er det ingen vei tilbake. 
    (Eks: sørg for at forfatteren du anbefaler til en annen pretensiøs dritt er en h*n aldri har hørt om. du vil ikke være den dritten som nettopp har oppdaget Jojo Meyes. LOL NEI ikke oppdag Jojo Meyes. Vi kan snakke tomas espedal eller johan harstad)

    Snikskryt er nono. skryt med nesen i været, så kan ingen ta deg på det. ( Altså: ikke som jeg gjorde i avsnittet over)

    Ikke engasjer deg genuint i noe, men engasjer deg uekte i alt (utad)

    Du må ta det du har, og jobbe med det. Pretensiøse dritter er ikke spesielle

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Skrevet i frykt for å ende opp som kjæresten til en viss toppblogger

  • Publisert: 23.03.2017, 11:34
  • Kategori: viktig
  • 12 kommentarer
  • "er du en liten feministspire du, da?"

  • Publisert: 21.03.2017, 22:32
  • Kategori: viktig
  • han drar håret bak øret mitt og ser meg i øynene. klyper meg i kinnene og slår meg på rumpa. å så søt. så fin du er i dag. vi går sammen. vi tuller og ler. vi går et stykke. plutselig møter vi noen andre. han spør dem om noe viktig. han spør dem om global oppvarming og valget i usa. han spør om napoleon og 2.verdenskrig. han spør om kristendommen og sokrates. han spør dem ting jeg har visst svaret på lenge. han spør ikke dem for å fornærme meg. han spør dem fordi det faller han naturlig. det slo han ikke at jeg visste det. det lå i "hans natur" å ikke spørre. men i "hans natur"? hva betyr det egentlig? stakar mannen. han visste jo ikke at han såret meg.

    alle disse tingene vi ikke visste. ting vi nå kan. vitenskapen. opplysningen. før hadde vi ikke lyspærer. nå har vi det. ligger det i vår natur og ikke ha lyspærer. er lyspærer tull. før hadde vi ikke forsvarlige måter å kurere psykisk syke på. nå har vi nesten det. ligger det i vår natur å ikke ha det? skal vi gå tilbake til å ta ut litt hjerne. skal vi slutte med resirkulering og panting? for før hadde vi faktisk ikke flasker en gang. skal vi slutte med flasker? jo det kunne vi kanskje gjort. akkurat de i plast bare. det er ikke veldig bra for naturen.

    hmm.. er du en liten feminist du? 

    haha

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    jaja, du er jo søt når du er sur da, ler han. litt som en lemmen liksom

  • Publisert: 21.03.2017, 22:32
  • Kategori: viktig
  • 4 kommentarer
  • UNNSKYLD MEG

  • Publisert: 04.02.2016, 22:05
  • Kategori: viktig
  • Unnskyld meg

    Men hvorfor skal noe av det mest naturlige på hele kroppen min være bortgjemt.

    Jeg har egentlig ikke skjønt «free the nipple» helt før nå.

    Jeg fant en fantastisk kjole i kjelleren. Jeg elsker denne kjolen. Det er ikke en menneskerettighet for meg å bruke kjolen, men har jeg ikke rett til det? Jo, den er åpen ved brystpartiet. Ganske åpen. Men hvilken fantastisk kjole er det ikke?

    Ta en titt:


    Vi kan alle si oss enige om at jeg likner en prinsesse.

    Jeg koste meg masse på ballet. Noen kommenterte kjolen min. Flere tok seg friheten til å kommentere puppene mine. Jeg tok meg friheten til å vise den ene. Jeg høres ut som en ren kopi av Sophie Elise. Det var tross alt planen, en ytre etterlikning, og kun det. De lo. Jeg var bare full. Jeg skjønte ikke betydningen av det.

    Det er lenge siden jeg har sluttet å bry meg om puppene mine. Det bryr meg langt opp i rumpa jeg heller ikke bryr meg om. Ikke bare har jeg sluttet å bry meg, jeg har sluttet å legge merke til dem, hvorfor skulle jeg det? Håret mitt bryr jeg meg om, og ansiktet mitt også, men puppene.. de bare er der. Utvekster.

    Etter ballet gikk det noen dager før jeg bestemte meg for å bytte profilbildet mitt. Oppmerksomhet. Bekreftelse. Å være fornøyd. Å føle seg bra. Et høydepunkt? Hvis noen av stikkordene ikke passer dere er dere heldige, men jeg tror ikke det finnes så mange av dere. 

    Jeg kan innlede med å si at jeg forminsket puppene mine på dette bildet. Jeg syns ansiktet mitt var fint her. Puppene mine også for så vidt, men jeg må innrømme at jeg ble blind på dem for fem år siden.

    Først sender mamma meg melding: "Du kan ikke ha det bildet." Dette er forståelig. Hun liker vel ikke tanken på at noen tenker på puppene mine, eller noe i den duren. 

    En ukjent gutt sender melding. Jeg finner grunnen til at han la meg til på Facebook for noen år tilbake passe relevant:

    Jeg må innrømme jeg hadde oppført meg bedre om jeg hadde visst dette skulle publiseres. Han hadde nettopp likt profilbildet mitt, og jeg trakk raske konklusjoner. Disse konklusjonene viste seg å stemme overens med hans motiver. Nå vil jeg gjerne sende han en stor takk for å styrke min troverdighet i dette innlegget.



    De fleste kommentarene jeg får etter dette består mer eller mindre bare av pupp. Pupp meg her og pupp meg der. Jeg går inn i skammekroken. Jeg skjemmes. Jeg skjemmes over at andre tror jeg vil ha oppmerksomhet. Jeg skjemmes over å ha vist puppene mine på denne måten. VULGÆRT! HORE! LØS! Skjemmes jeg over å se ut som jeg gjør?

    Nå ler jeg. Jeg skjemmes over å ha skammet meg. Nå skjemmes jeg over å ha forminsket puppene mine. Jeg skulle ikke hatt på meg et eneste plagg. Jeg skjemmes over å ha slettet profilbildet.

    Faen for en idiotisk verden vi lever i.

  • Publisert: 04.02.2016, 22:05
  • Kategori: viktig
  • 25 kommentarer
  • Flaut

  • Publisert: 21.01.2016, 07:45
  • Kategori: viktig
  • Fy faen

    Vi må slutte med det.

    Jeg merker sinnet brer seg over hele kroppen min. Skal vi faen meg være det landet? I vanskelighet på å finne ord som sterkt nok uttrykker det jeg føler kommer jeg til å banne. Jeg klarer ikke forstå det.

    Jeg innrømme noe. Jeg har tullet med det. Ingenting spesielt, men noe helt spesielt. Jeg kommer ikke på noen eksempler, men du vet når man sier noe, også i det man sier det skjønner man hvor på grensen det var.

    Jeg er flink til å tulle på andres bekostning. Mest fordi jeg er flink til å tulle hele tiden. Det får meg til å bli redd. En angst for å, på noen måte, ha fremprovosert det her:

    Det er så inn i helsikkes flaut! Skal vi være det landet liksom? Skal vi være det landet? Nå må rasistene, med eneste innsikt - rumpehullet - ,ta seg en enda lenger kikk inn i rumpehullet sitt og grave frem fakta. Jeg kunne skrevet mange slemme ting om rasister her, men det er bare en mangel på kunnskap. Et eller annet sted har rasisten fått for seg noe annet enn det som er sannheten. Rasisten har kanskje bare glemt noe. Her har vi noe helt essensielt for vår eksistens - viktigere enn å vite alle hovedstadene i Europa, viktigere enn å vite at man skal vaske seg på henda etter man har vært på do. Det vil si; finn frem en psykologibok, en naturfagsbok eller hva nå enn som måtte få deg til å forstå at du og jeg er samme. For dette er jævlig flaut, er det ikke?

    Men for dere som meg: vi kan slutte å tulle og å le. Det er det vi kan gjøre. Det er det vi må gjøre. Det er ikke morsomt lenger.

    I utgangspunktet syns jeg ikke at jeg skal ta for meg store tema som det her, i mangel på kunnskap eller erfaring - men dette vet jeg: Mennesker er alle de samme inni, og det forundrer meg at du ikke vet det.

    Hvis du enda ikke forstår det kan du lære det dette: det du gjør er ulovlig. Så jævlig vanskelig kan det ikke være.

    Innlegget er skrevet i ren sinne og jeg klarte bare ikke å vente med å få det ut. !!
    Ha en fin dag, og vær så snill - gi det en tanke!!!! 

  • Publisert: 21.01.2016, 07:45
  • Kategori: viktig
  • 14 kommentarer
  • Det skal sterk rygg til for å bære gode dager

  • Publisert: 16.05.2014, 19:15
  • Kategori: viktig
  • Endelig klarte jeg å sette ord på følelsene mine. Olav var til stor hjelp.

    Hvis gode dager er så veldig tunge, hvorfor kaller vi dem gode da? Nå for tiden snakker alle om at det er så vanskelig å være lykkelig på ordentlig. Hva er lykke egentlig? Det skal da være nok med brød på bordet og tak over hodet?

    Det er klart synet på lykke er subjektivt, men er kravene til lykke for høye i dagens samfunn? Blir kravene til lykke høyere etter hvert som samfunnet utvikler seg? Er problemet at kontrasten mellom det å være lykkelig og det komplett motsatte også øker?

    Jeg har på en måte sett for meg siden jeg var liten at lykkelig, det blir jeg selvfølgelig. Men kravene mine har fornyet seg. Jeg har så lyst til å skrive at "Klart jeg er lykkelig!! Familien min lever under trygge økonomiske omstendigheter og jeg har mange fine venner som bryr seg om meg". Problemet mitt for øyeblikket er at ingen rundt meg kan sørge for at jeg er lykkelig. Jeg er faktisk ikke lykkelig. Grunnen til dette er finnes mennesker som har det vondt. 

    På en måte blir det teit av meg å tenke sånn. Empatien inni meg gnager, og jeg vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg eller hvordan jeg skal ordlegge den. Det riktige må vel være å ikke sette spørsmål ved lykken og kanskje heller bare være takknemlig.

    I et hus er alle menneskene som er viktige i livet mitt, det er mat, det er klær og ikke minst kjærlighet og andres ønske om at jeg skal være lykkelig. Jeg nekter å dra dit. Jeg blir her jeg. Piner meg selv, fordi andre har det vondt.

    Men positiv er jeg, for all del. Jeg er en glad jente. En solstråle også har jeg hørt. En annen tin jeg har hørt er at man skal være så glad at menneskene rundt deg også er glade. Det er nok dette jeg lider av, et kontinuerlig behov for å hjelpe. Det skal vel ikke være et problem?

    Er jeg bortskjemt? Eller gjør det egentlig ikke noe at jeg ikke er lykkelig så lenge jeg har det fint. Mange er på en evig jakt etter lykken, jeg derimot, løper fra den. Jeg avviser den. Den prøver seg, men jeg vender ryggen til.

    Det er så mye å gjøre. Det er så mye jeg ikke har gjort. Men er det noe jeg kunne ha gjort? Det er ikke noe vits Martine, sier de. De fattige landene er korrupte uansett, det er ikke noe du kan gjøre, sier de. Jeg klarer ikke å akseptere det. Den tankegangen passer ikke inn her.

    Kroppen min og tankene mine er et puslespill. Den siste brikken har manglet, men nå har jeg funnet den! Den passer ikke likevel. Den er faktisk for liten. Brikken kan ligge der , i midten av puslespillet, og det ser kanskje helt greit ut. Men om du går nærmere, hvis du studerer detaljene, da kan du se at brikken, den passer ikke. Den når ikke helt ut til resten av brikkene, og hvis du først har lagt merke til tomrommet mellom den ene lille brikken og de tusen andre brikkene, da kommer du aldri til å godkjenne tomrommet. Du kommer til å bli plaget av dette tomrommet, og en brikke i puslespillet ditt vil krympe den også.

    Det er mulig jeg er for svak til å erkjenne at livet mitt er en dans på roser. Dagene kommer og går, men jeg klarer ikke å bære den tunge lykken som er så meget omtalt. Kommer jeg noen gang til å akseptere og glemme det, eller blir jeg ikke fornøyd før mine medmennesker på denne runde tingen kalt jorden er fornøyde alle sammen. 

    På en måte skulle jeg ønske at alle tenkte som meg, jeg skulle ønske alle hadde en felles intuisjon om å redde verden, eller i hvert fall sørge for at alle har det bra. På en måte hadde det drept meg om alle gikk rundt med samme sorgen som jeg går rundt med, og med en baktanke om at, så lenge jeg lever vil folk ha det vondt.

    Mørket skiller dagen fra natten. Mørket viser oss at dagene går. Mørket får stjernene til å skinne. Uten mørket hadde vi ikke lagt merke til at solen plutselig dukker opp på himmelen, og viser oss at her kommer en ny dag. Her kommer lyset. Hadde vi egentlig satt pris på lyset hvis mørket ikke eksisterte?

    Det er mulig man kun kan se det fine i alt hvis man allerede har sett det som er vondest i alt. Det bekymrer meg at jeg er uvitende om det onde i verden, og samtidig så bekymret. Det er så langt unna, men jeg føler smerten så nær. Vil smerten alltid være  her så lenge ondskapen eksisterer? Er det mulig at jeg har så lite å være bekymret for i mitt liv at jeg leter etter sorgen i andres liv?

    Et eksistensielt spørsmål om lykke. Finnes det egentlig svar, eller kommer svarene bare hvis man lar være å spørre?


    Ravensbrück 2012

    Ha en fin 17.mai alle sammen! Tenk på dere selv og ikke minst menneskene rundt dere.

  • Publisert: 16.05.2014, 19:15
  • Kategori: viktig
  • 0 kommentarer
  • hits